80 år siden Vemork-raidet – dette sa Knut Haukelid om aksjonen

I år er det 80 år siden de norske sabotørene fra Norwegian Independent Company No. 1 (Kompani Linge), underlagt britiske Special Operation Executive, gjennomførte operasjon Gunnerside, sprengningen av høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann på Vemork. Ordren fra London var ikke til å ta feil av: Det var av avgjørende betydning for krigens utfall at tyskerne ikke fikk tungtvannet. Aksjonen var dristig, men det var risikoen for sivilbefolkningen tungtvannssabotør Knut Haukelid trakk fram da han talte på Vemork i 1990.

Les også: Rønneberg om flaks, planlegging og en skiløper for mye

Knut Haukelid og Jens Anton Poulsson på Vemork i 1990. (Foto: Trond Lepperød)

I år er det 80 år siden de norske sabotørene gjennomførte aksjonen som skulle bli en av krigens mest omtalte. Målet var å hindre Nazi-Tysklands forsøk på å få i gang en kjernereaktor og utvikle plutonium til et kjernefysisk våpen. Angrepet skjedde natt til 28. februar. Haukelid var leder for dekningslaget, mens Joachim Rønneberg var leder for sprengningslaget og hele gruppa under aksjonen. Sabotørene selv er gått bort, men årsdagen skal blant annet markeres med en ny sabotørmarsj, på dagen 80 år etter aksjonen. Mandag 27. februar inviterer også Civita til militærhistorisk foredrag med forfatter Asgeir Ueland, historieprofessor Olav Njølstad og med blant andre forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

«Ingen stat kan reise seg igjen bare ved å vente på at noe skal skje, at en hjelp skal komme utenfra».

Med dette sitatet gjorde Knut Haukelid general Otto Ruges ord til sine. Ruge uttalte ordene til sine soldater da han måtte gå i krigsfangenskap i Nord-Norge i juli 1940.

Haukelid var 29 år gammel i 1940 og 79 år gammel da han talte på Vemork i juli 1990. Anledningen var den første sabotørmarsjen, som den gang samlet rundt 2500 turgåere og de fleste fra gjengen som sto bak Vemork-raidet i februar 1943. Lederen for gruppa, Joachim Rønneberg (1919-2018), var der, det samme med Jens Anton Poulsson (1918-2010), Birger Strømsheim (1911-2012), Arne Kjelstrup (1913-1995), Claus Helberg (1919-2003), Hans Storhaug (1915-1995), Fredrik Kayser (1918-2009) og altså Knut Haukelid (1911-1994). Knut Lier-Hansen (1916-2008) og Rolf Sørlie (1916-1991), som sammen med Haukelid gjennomførte den siste tungtvannsaksjonen, senkingen av D/F Hydro i februar 1944, var også med. Det samme var Leif Tronstads enke, Edla «Bassa» Tronstad, 84 år på det tidspunktet. Leif Tronstad var hjernen bak tungtvannsaksjonene. Han satt i London i 1943 og døde under oppdrag i Rauland kort tid før frigjøringen, i mars 1945. De som manglet på Vemork i 1990 var Kasper Idland (1918-1968) og Einar Skinnarland (1918-2002). Sistnevnte hadde en sentral rolle som radiooperatør og var bindeleddet mellom sabotørene i felt og oppdragsgiveren i London. Skinnarland flyttet til Canada etter krigen.

Hydrogenfabrikken lå på Vemork, 5 kilometer vest for Rjukan.

Les også: I en kjeller på Vemork og Whitehall

Bakteppet for årets markering er dystert. Europa opplever igjen krig. 24. februar er det ett år siden Russlands uprovoserte angrep på Ukraina, en krig som fortsetter for fullt med enorme ødeleggelser og lidelser og der ukrainerne kjemper innbitt mot en militærmakt som er dem langt overlegen. På slagmarken står ukrainerne alene mot russerne, selv om de får våpenhjelp fra vestlige land.

Tilbake til Haukelid og hans ord på Vemork i 1990:
«Når et land er i krise så synes det alltid å stå frem sterke og modige menn – og en sterk sivilbefolkning», uttalte han blant annet. Haukelid visste altfor godt at lokalsamfunnet på Rjukan hadde betalt en høy pris:

«Befolkningen her i dalen fikk da også krigen rett inn i sine hjem med store tap både fra bombefly og senere da vi senket fergen Hydro», uttalte han. Han minnet om at de som soldater tross alt var bevæpnet og kunne gjemme seg i fjellet, mens sivilbefolkningen hadde familie, gård og grunn og lett kunne tas til fange av okkupasjonsmakten. Han minnet videre om betydningen av hjelp fra de allierte. Trening og bevæpning av de norske hjemmestyrkene under krigen ble gjennomført med hjelp fra britene, og Haukelid og hans sabotørkolleger hadde både fått oppdraget, treningen og utstyret fra britiske Special Executive Operations, avdelingen for geriljakrig i det okkuperte Europa.

Les også: Tronstads siste ord i dagboka

«Også våre allierte hadde store tap for å bringe oss våpen og utstyr», minnet ham om. Det var allierte tap både under britiske flydropp og under amerikanernes bombetokt, og tre måneder før operasjon Gunnerside hadde 34 britiske kommandosoldater og sju av mannskapet fra bombeflyene mistet livet under den mislykkede operasjon Freshman. Også de ble sendt for å stanse tungtvannsproduksjonen på Vemork.

Den første sabotørmarsjen fant sted 50 år etter okkupasjonen av Norge. Haukelid innledet sin tale med å si noe om hva som innledningsvis hadde motivert han og andre til motstandskamp den gang, utover det selvsagte, at Norge «ble uventet og brutalt angrepet av et land som den gang hadde verdens sterkeste krigsmaskin»:

«Det heter at i begynnelsen var ordet, og det ble vårt første og avgjørende svar på angrepet. Store personligheter har gjennom tidene, i kriser for sitt land, brukt få ord til sine folk. (...) 9. april om morgenen på Elverum sa vår konge, Håkon den syvende, nei. Han brukte ett ord».

Trond Lepperød

Oslo, 2. februar 2023

Kilder er blant annet gjengivelse av Knut Haukelids tale på Vemork i Rjukan Arbeiderblad 9. juli 1990.

Trond Lepperød (f. 1967), nå ansatt i Nettavisen, var journalist på Rjukan fra 1987 til 1995. Han har skrevet flere avisartikler om denne delen av krigshistorien og har sammen med Gary Payton og Anne Spånem skrevet boka Reisen med Rjukanbanen gjennom krig og fred med kapitler som omhandler tungtvannsaksjonene. Som forlegger har han også gitt ut historiker Roar Løkens bok Milorgs D16, som tar for seg alle tungtvannsaksjonene og også Sunshine, aksjonen Tronstad ledet da han ble drept.