Planlegger nytt museumsbygg over tungtvannskjelleren
I den nordvendte og skyggefulle brattlia på Rjukan gikk det et sidespor av jernbanen fra fabrikkområdet og fem kilometer opp til Vemork og Vannstoffen. Her ble vann spaltet i sine bestanddeler hydrogen og oksygen. Men det var aktiviten i kjelleren som vekket stormaktenes interesse like før og under okkupasjonen. Her lå høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann.
Avsnittet over er et utdrag fra «Reisen med Rjukanbanen - gjennom krig og fred», Maana forlag 2018. I boka kan du lese mer om tungtvannsaksjonene - både Freshman, Gunnerside, det amerikanske bombetoktet og senkingen av D/F Hydro i 1944.
***
Tungtvannskjelleren - åstedet for en av verdens mest kjente sabotasjeaksjoner - er åpen for omvisning i sommer og skal etter hvert få et overbygg. I denne bloggposten kan du lese om planene.
Av Trond Lepperød
Vemork natten til 28. februar 1943: Ni menn bevæpnet med maskinpistoler, pistoler og håndgranater og i full uniform - britiske battledresser - har usett kommet seg ned fra sitt skjulested i fjellet og nærmer seg Norsk Hydros hydrogenfabrikk, Vannstoffen.
Se 3D-visning av tungtvannskjelleren
Bygningen i stål og betong ruvet 40 meter til værs på kanten av juvet og var godt synlig der den summet og lyste i mørket. Målet for gruppen av sabotører var å ta seg inn i kjelleretasjen og ødelegge høykonsentrasjonsalegget for tungtvann - rett foran nesa på norsk personell og en tysk vaktstyrke på 15 mann.
I 2017, 40 år etter at hydrogenfabrikken på Vemork ble jevnet med jorda, ble den gravd fram igjen i en uvanlig arkeologisk utgraving. Utgravingen fikk blant annet omtale i amerikanske Archaeology i 2018. som omtaler kampen om tungtvannet som en av historiens største «hva hvis ...» - hva hadde skjedd om tyskerne hadde kommet videre med sitt uranprosjekt under 2. verdenskrig.
Nå skal det bygges et nytt museumsbygg akkurat her hvor sabotasjeaksjonen fant sted i 1943. Prosjektet har en prislapp på over 60 millioner kroner, ifølge Telemarksavisa.
Ingeniørselskapet Sweco Telemark og arkitektfirmaet Point AS har levert prosjektering for vernebygget over kjelleren (se video) på oppdrag av Norsk Industriarbeidermuseum (NIA).
Sommeren 2019 - i perioden 22. juni til 11. august - er det daglig omvisning i tungtvannskjelleren, ifølge industriarbeidermuseet.
På omvisningen får gjestene se blant annet kabelgata der Joachim Rønneberg og Fredrik Kayser krabbet inn og høykonsentrasjonsrommet hvor selve sabotasjeaksjonen fant sted.
Tilbake til 1943 og den driste sabotasjeaksjonen. Karene som utførte den var spesialsoldater fra kompani Linge. Oppdraget hadde de fått fra den norsk-britiske militærledelsen i London, der major og professor Leif Tronstad i Forsvarets overkommando og oberst John Skinner Wilson i Special Operations Executive styrte de hemmelige operasjonene i okkuperte Norge.
Sprengningsgruppa med fenrik Joachim Rønneberg fra Ålesund i spissen forsøkte først døra inn til kjelleretasjen. Den var stengt. Rønneberg og Fredrik Kayser fant så kabeltunnelen som ledet inn til tungtvannskjelleren, mens Birger Strømsheim og Kasper Idland prøvde en annen vei. Rønneberg og Kayser ålte seg inn og kom inn i rommet der høykonsentrasjonsanlegget sto. En norsk vaktmann oppdaget de ubudne gjestene. Kayser passet ham opp, mens Rønneberg begynte å legge sprengladningene. Mens han holdt på singlet det i glass, og inn gjennom et vindu tittet Strømsheim. Da alle var på plass og sprengladningene var ferdig lagt, ble luntene kuttet til 30 sekunder. Vaktmennene - ytterligere én hadde kommet mens jobben pågikk - ble jaget ut, luntene ble tent og sprengningsgruppa kom seg raskt ut gjennom en av dørene.
Utenfor ventet dekningslaget med Knut Haukelid, Arne Kjelstrup, Claus Helberg, Hans Storhaug og Jens Anton Poulsson i skjul. Haukelid og Poulsson lå bak en kasse med utsikt til vaktstua som tyskerne benyttet. Haukelid var bevæpnet med pistol og en del håndgranater, mens Poulsson hadde pistol og en Tommy-gun. De hørte et dumpt smell og så døra til vaktstua gå opp. Poulsson tok ladegrep og Haukelid hadde venstre pekefinger klar i sikringspinnen på håndgranaten.
Det var Rjukan-mannen Bjørn Iversen, født i 1974, som først lanserte ideen om å grave fram tuftene av åstedet og fabrikken som ble revet i 1977. Han har møtt sabotørene og kjenner stedets historie - både krigshistorien og industrihistorien - bedre enn de fleste.
- Det er en spesiell opplevelse å se tungtvannskjelleren. Det er som om tida har stått stille her. Det er en tidskapsel, uttalte han da den berømte kjelleren igjen så dagens lys.
Norsk industriarbeidermuseum hadde planlagt at et overbygg skulle stå ferdig før 2019, men prosjektet er forsinket. I mellomtiden er det i sommer åpnet for omvisning med små grupper i tungtvannskjelleren.
Les også: D/F Ammonia fyller 90 år
Historien bak hydrogenfabrikken handler om mye mer enn det som skjedde i 1943. Høyblokka på kanten av stupet ble bygget i 1929 da Norsk Hydro la om til ammoniakkmetoden i sin kunstgjødselproduksjon, og den var i mange år en viktig arbeidsplass og et ruvende symbol på den nye tid.
Ingeniørselskapet Sweco Telemark og arkitektfirmaet Point AS har levert prosjektering for vernebygget over kjelleren (se video) på oppdrag av Norsk Industriarbeidermuseum (NIA).
Sommeren 2019 - i perioden 22. juni til 11. august - er det daglig omvisning i tungtvannskjelleren, ifølge industriarbeidermuseet.
På omvisningen får gjestene se blant annet kabelgata der Joachim Rønneberg og Fredrik Kayser krabbet inn og høykonsentrasjonsrommet hvor selve sabotasjeaksjonen fant sted.
Tilbake til 1943 og den driste sabotasjeaksjonen. Karene som utførte den var spesialsoldater fra kompani Linge. Oppdraget hadde de fått fra den norsk-britiske militærledelsen i London, der major og professor Leif Tronstad i Forsvarets overkommando og oberst John Skinner Wilson i Special Operations Executive styrte de hemmelige operasjonene i okkuperte Norge.
 |
| Prosjektskisse av det planlagte tilbygget til Norsk industriarbeidermuseum. (Skjermdump fra video laget av Sweco, Point) |
Sprengningsgruppa med fenrik Joachim Rønneberg fra Ålesund i spissen forsøkte først døra inn til kjelleretasjen. Den var stengt. Rønneberg og Fredrik Kayser fant så kabeltunnelen som ledet inn til tungtvannskjelleren, mens Birger Strømsheim og Kasper Idland prøvde en annen vei. Rønneberg og Kayser ålte seg inn og kom inn i rommet der høykonsentrasjonsanlegget sto. En norsk vaktmann oppdaget de ubudne gjestene. Kayser passet ham opp, mens Rønneberg begynte å legge sprengladningene. Mens han holdt på singlet det i glass, og inn gjennom et vindu tittet Strømsheim. Da alle var på plass og sprengladningene var ferdig lagt, ble luntene kuttet til 30 sekunder. Vaktmennene - ytterligere én hadde kommet mens jobben pågikk - ble jaget ut, luntene ble tent og sprengningsgruppa kom seg raskt ut gjennom en av dørene.
Utenfor ventet dekningslaget med Knut Haukelid, Arne Kjelstrup, Claus Helberg, Hans Storhaug og Jens Anton Poulsson i skjul. Haukelid og Poulsson lå bak en kasse med utsikt til vaktstua som tyskerne benyttet. Haukelid var bevæpnet med pistol og en del håndgranater, mens Poulsson hadde pistol og en Tommy-gun. De hørte et dumpt smell og så døra til vaktstua gå opp. Poulsson tok ladegrep og Haukelid hadde venstre pekefinger klar i sikringspinnen på håndgranaten.
Det var Rjukan-mannen Bjørn Iversen, født i 1974, som først lanserte ideen om å grave fram tuftene av åstedet og fabrikken som ble revet i 1977. Han har møtt sabotørene og kjenner stedets historie - både krigshistorien og industrihistorien - bedre enn de fleste.
- Det er en spesiell opplevelse å se tungtvannskjelleren. Det er som om tida har stått stille her. Det er en tidskapsel, uttalte han da den berømte kjelleren igjen så dagens lys.
Norsk industriarbeidermuseum hadde planlagt at et overbygg skulle stå ferdig før 2019, men prosjektet er forsinket. I mellomtiden er det i sommer åpnet for omvisning med små grupper i tungtvannskjelleren.
Les også: D/F Ammonia fyller 90 år
Historien bak hydrogenfabrikken handler om mye mer enn det som skjedde i 1943. Høyblokka på kanten av stupet ble bygget i 1929 da Norsk Hydro la om til ammoniakkmetoden i sin kunstgjødselproduksjon, og den var i mange år en viktig arbeidsplass og et ruvende symbol på den nye tid.
 |
| Slik så hydrogenfabrikken på Vemork ut før den ble revet i 1977. Bilde fra Bjørn Iversens arkiv. |
- Det er først når du ser kjelleren og tuftene at du virkelig forstår dimensjonene på dette fabrikkbygget som lå foran det som nå er Norsk industriarbeidermuseum, den gamle kraftstasjonen. Det var 40.000 tonn med bygningsasse og innredning som ble fjernet da fabrikken ble revet. Fabrikken var på seks etasjer, pluss kjeller og loft, og den hadde en flate på 99 ganger 25 meter og var 40 meter høy, ifølge Iversen.
Hydrogenfabrikken/Vannstoffen var et bygg i stram funkis-stil tegnet av arkitekt Thorvald Astrup, en av industriens viktigste arkitekter i Norge. Stilmessig skilte det seg klart ut fra den tidligere industriarkitekturen på Rjukan og det Astrup hadde tegnet før. Så innevarslet også Vannstoffen en ny tid for Norsk Hydro i 1929. Samtidig kom det en ny og større dampferje på Tinnsjøen, D/F «Ammonia», og lenger ned i fylket anla Norsk Hydro et helt nytt fabrikksted - Herøya.
I dag er det unektelig krigshistorien folk flest forbinder med Vemork. De ni sabotørene - og de to som betjente radioforbindelsen inne på fjellet - gjennomførte sin aksjon helt som planlagt - og uten å løsne skudd. Ingen liv gikk tapt i denne aksjonen i 1943. Under tysk press ble riktignok tungtvannsaksjonen gjenopptatt på Vemork, og kampen var ikke over. Men Gunnerside var et alvorlig tilbakeslag for okkupantenes ambisjoner om å få skaffe nok tungtvann til sitt uranprosjekt i Nazi-Tyskland.
(Kilder: Jens Anton Poulsson: Tungtvannssabotasjen. Orion Forlag 2006. Knut Haukelid: Skis against the atom. North American Heritage Press, 1989. Pressemeldinger fra Norsk Industriarbeidermuseum, Telemark fylkeskommune, telefonintervju med Bjørn Iversen 6.11.2017. Blogginnlegget bygger på post på Rjb-bloggen 6. november 2017)
Bilder fra den første befaringen av tungtvannskjelleren 6. november 2017:
 |
Mandag 6. november 2017 ble resultatet av utgravingen av tungtvannskjelleren presentert for innbudt presse og gjester for første gang. (Foto: Tormod Christiansen)
|
 |
Gjennom kabeltunnelen oppe til venstre ålte Rønneberg og Kayser seg inn til tungtvannskjelleren i 1943. (Foto: Bjørn Iversen)
 |
 |
Joachim Rønneberg (i midten), på Vemork i 2013. (Foto: Bjørn Iversen)
|
Kommentarer
Legg inn en kommentar