Dampende gammel dame – D/F «Ammonia» fyller 90 år

Hun gikk av stabelen 18. juni 1929 som Norges største innsjøfartøy.

Hun kom fra Moss og ble montert på Tinnoset. I år er det 90 år siden jernbaneferja «Ammonia» innledet sin æra som Tinnsjøens dronning. 700-800 mennesker var til stede for å bivåne begivenheten den gang. «Det var feststemning over folket og en temmelig merkbar spænding; men saa er det heller ikke hver dag man har anledning til at se 1,500,000 kilo og 800,000 kroner samtidig gaa av stabelen, og det på en “fjeldsjø”, som geografene jo ynder at kalde Tinnsjøen», het det i Rjukan Dagblads begeistrede referat dagen etter.

Les også: Her får du kjøpt boka «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred»

Moss Værft & Dok, som bygget skipet (bygg nummer 45), var representert ved sin disponent Moe. Ingeniør Carl Conradi - teknisk konsulent og skipsdesigner - var også til stede. En måned senere gikk «Ammonia» sin prøvetur på Tinnsjøen. I en notis i Arbeiderbladet Social-Demokraten 12. juli, sto det: «Norges største innsjøskib, Norsk hydros nye storferje, “Ammonia”, går idag sin prøvetur. Den går klokken 14 fra Tinnoset med generaldirektør Aubert, en rekke av Hydros direktører og en del gjester, bl. a. direktør Moe, Moss verft, og konsul Peterson, Moss. Efter en 3 timers tur går “Ammonia” tilbake til Tinnoset med de av herrene som skal tilbake østover. Derefter går den til Mæl. Generaldireketør Aubert følger således med til Rjukan og blir her noen dager.»

(Bildet i videoen over er tatt i juli 1942 av fotograf Anders Beer Wilse. Fotografiet tilhører Nasjonalbibliotekets samling.)

Se bilde fra stabelavløpningen på bloggen tinnkort.net

I 1990 var jeg selv om bord i en dampende «Ammonia». Det var året før Norsk Hydro la ned trafikken på Rjukanbanen og Tinnsjøen. Det var da jeg skjønte det: En dampmaskin er noe radikalt annerledes enn en vanlig forbrenningsmotor, og for en reisende byr det på en helt annen opplevelse. Fraværet av motorstøy er slående. Lydene du hører der du står på dekk og skuer forover er vind og bølger, og nede i maskinrommet kan du uten problemer føre en samtale. Kontrasten til maskinrommet på motorferga «Storegut» er stor. Der er det et øredøvende leven når ferja krysser Tinnsjøen.

D/F «Ammonia» sett fra M/F «Storegut» i 2016. (Foto: Trond Lepperød)

Jeg tenkte på hvordan det var å reise til og fra Rjukan i årene da ferjene gikk i rute med både gods og passasjerer. Mange har opplevd det og kan fortelle om det. Selv har jeg hatt anledning til å intervjue noen av dem som hadde ferjene som sin arbeidsplass. Olaug Andersen (født 1908) var en av dem. Jeg intervjuet henne i 1995. Hun jobbet i kafeen på ferjene og fortalte at det var «Ammonia» hun likte best. «Det var en herlig båt på alle måter», sa hun.

Finn Kristoffersen (født 1918), som sto til rors på Hydros tinnsjøferjer i mange år og som jeg møtte hjemme i Nevlunghavn i 1994, kjente «Ammonia» ut og inn, men syntes «Storegut» var å foretrekke.

Finn Kristoffersen til rors på «Ammonia» i 1990 - med venstrehånda hvilende på telegrafen. (Foto: Gary Payton)

Han beskrev noen av utfordringene på «Ammonia» slik:

- Det var telegraf på brua. Det var problematisk mange ganger når du skulle ut og inn av leiet hvis det var dårlig vær. På «Storegut» hadde du alt sammen i handa, du visste når du kunne bakke og alt det herre. På steambåtene tar det litt tid. Du hadde telegrafen på brua og telegrafen nede i maskin, så du måtte bruke den når du skulle akter eller forover. Det tok tid. På «Storegut» hadde du alt på brua, du følte deg mye tryggere. Du visste jo aldri om du fikk akterover når du skulle forover eller omvendt (på «Ammonia»). Det hendte det.

- Hva gjorde du da? spurte jeg den erfarne skipperen.

- Skreik og bråka, svarte han med glimt i øyet.

Jeg synes jeg kan se den scenen for meg: Den erfarne sjømannen, med mange sesonger bak seg på store hav, står rolig til rors på den åpne brua på dampferja og ser at farten er litt for høy på vei inn mot ferjeleiet på Mæl. Han drar i spaken og signaliserer til maskinen at de skal slå akterover, bare for å oppdage at ordren har motsatt effekt; ferja skyter fart framover. Det skal visst ha gått hardt ut over treverket på Mæl noen ganger.

Les også: Vemork nå - og slik sabotørene møtte stedet i 1943

«Ammonia» kom da Norsk Hydro la om til ammoniakkmetoden - derav navnet. Hun innvarslet en ny tid og var en moderne båt i form og funksjon i 1929. Det var store utvidelser ved Rjukan Salpeterfabrikker den gangen, en hydrogenfabrikk reiste seg på pynten foran Vemork kraftstasjon (med tungtvannsfabrikk i kjelleren) og Hydro spanderte også en taubane til fjells til befolkningen på fabrikkstedet. På Herøya anla selskapet et helt nytt fabrikksted. Den nye dampferja på Tinnsjøen ble hovedferje for transport av kalkstein til Rjukan og kunstgjødsel og ammoniakk ut.

D/F «Ammonia» pryder forsiden av «Reisen med Rjukanbanen - gjennom krig og fred», Maana forlag 2018.

I sin fulle lengde måler «Ammonia» 70,28 meter (230,6 fot). Hun er nesten 18 meter lengre enn D/F «Hydro» fra 1914, som i dag ligger på Tinnsjøens bunn. «Ammonia» er 17 meter kortere enn M/F «Storegut». Med sitt volum på 929 brutto registertonn kunne hun ta unna 630 tonn last, tilsvarende 16-17 jernbanevogner og 250 passasjerer. På brodekket var det 1. klassesalong og to direktørsalonger. Under vogndekket var det 2. klassesalong på babord side og en 1. klassesalong på styrbord side. Videre var det to damesalonger akterut. Har du vært om bord på «Ammonia», så ser du klasseforskjellen.

Les også: Nytt perspektiv på ferjesenkingen i 1944

«Ammonia» var Hydros hovedferje til «Storegut» kom i 1956. Deretter var hun fortsatt i vigør, blant annet når «Storegut» skulle slippsettes. I 2009 ble hun fredet av Riksantikvaren. På Mæl stasjon 19. juni ble «Ammonia» feiret med musikk, taler og sang, ifølge Rjukanbanen og Norsk industriarbeidermuseum. D/F Ammonia og M/F Storegut er i dag de eneste skipene på UNESCOs verdensarvliste. I jubileumsåret 2019 er «Ammonia» under istandsetting. Kjeler og maskin skal få en nødvendig overhaling.

Gratulerer med dagen, «Ammonia»!

Oslo, 18. juni 2019

Trond Lepperød

Kilder: Tom Johansen, Lasse Klaveness: «Dampskipstrafikken på Tinnsjøen (Prosjektarbeid, Telemark distriktshøgskole 1982), Lepperød, Payton, Spånem: «Reisen med Rjukanbanen. Gjennom krig og fred». Maana forlag, 2018. Nasjonalbibliotekets nettsider.

Avisnotis fra 12. juli 1929 da Norsk Hydros nye jernbaneferje gikk sin prøvetur.

«Ammonia» ble bygget i deler her på Moss verft som bygg nummer 45. (Foto: Gary Payton)

På Mæl stasjon 19. juni ble «Ammonia» feiret med kake, musikk, taler og sang. (Foto: Norsk Industriarbeidermuseum)