Prinsesse Anne på Vemork – hedret hemmelig norsk-britisk samarbeid under 2. verdenskrig

 

Prinsesse Anne på Vemork 21. mai, her i samtale med Per Lykke. (Privat foto)

Kanskje husker du sporty prinsesse Anne fra TV-serien The Crown, der hun i de siste sesongene spilles av Claudia Harrison. Denne uken var den virkelige prinsesse Anne (73), søster til kong Charles III, på et tre dager langt besøk i Norge.

Prinsesse Anne er kjent for sitt engasjement for forsvaret og veteran-saken, og i fjor tok hun på seg en ny oppgave, som beskytter av The Anglo-Norwegian Resistance Commemoration Project. Prosjektet har som mål å øke forståelsen for det norsk-britiske etterretningssamarbeidet under 2. verdenskrig. I den anledning besøkte hun Norsk industriarbeidermuseum og den nye Tungtvannskjelleren på Vemork samt Norges hjemmefrontmuseum på Akershus festning i Oslo, det siste i følge med kronprins Haakon.

På Norges hjemmefrontmuseum avduket prinsesse Anne og kronprins Haakon en minneplakett.

I en tale under besøket på Vemork 21. mai fortalte prinsesse Anne at hun ved flere anledninger møtte Joachim Rønneberg, lederen for tungtvannsaksjonen i 1943, men også andre fra Kompani Linge. Gjennom disse samtalene, fortalte hun, fikk hun forståelse for hvor viktig operasjon Gunnerside var for å avskjære forsyningen av tungtvann til tyskerne og bidra til å hindre at Tyskland fikk atomvåpen. Hun visste godt at denne suksesshistorien hadde en kostnadsside og at noen hadde betalt den høyeste prisen. I talen mintes hun de kommandosoldatene og flymannskapet som døde i operasjon Freshman, det første forsøket på å ramme tungtvannsproduksjonen, og hun mintes de som døde da passasjerferga D/S «Hydro» ble senket på Tinnsjøen i 1944, den siste av tungtvannsaksjonene.

Ved slutten av 2. verdenskrig lå det et hemmelighetens slør over det nære samarbeidet mellom Storbritannias hemmelige etterretningstjeneste; Secret Intelligence Service (SIS), ofte omtalt som MI6, britenes enhet for geriljakrig i det okkuperte Europa; Special Operation Executives (SOE), der Kompani Linge (Norwegian Independent Company no 1, forkortet NORIC1) hørte hjemme, og Milorg, som var den militære motstandsorganisasjonen i Norge under krigen.

Dette samarbeidet sto for et betydelig bidrag i den allierte krigsinnsatsen.

Snart 80 år etter krigens slutt er situasjonen en annen, og The Anglo-Norwegian Commemoration Project har som mål å øke folks forståelse for dette kapittelet i historien om Norge og Storbritannia.

En av dem som støtter helhjertet opp om dette initiativet er advokat Per Lykke, opprinnelig fra Oslo, men bosatt i Atrå i Tinn kommune. Han har en personlig grunn til å engasjere seg; farfaren, skipsmegleren Per T. Lykke i Trondheim, var en av dem som nektet å bøye seg for tyskerne. 7. oktober 1942 ble han skutt på Falstad. I flere måneder før okkupasjonen hadde Per T. Lykke jobbet for den britiske etterretningstjenesten SIS, kan barnebarnet fortelle.

– De nære båndene mellom Norge og Storbritannia har vært av stor betydning for Norge, sier Per Lykke, som deltok under Vemork-besøket og fikk anledning til å samtale med prinsessen.

– Storbritannia ga politisk støtte da Norge brøt ut av unionen med Sverige i 1905. Under 2. verdenskrig var Storbritannia det eneste europeiske landet som var i krig med Nazi-Tyskland som ikke overga seg. Vår konge og regjering var i eksil i London. Det var Storbritannia og USA som frigjorde Norge 8. mai 1945, skriver Lykke i en Facebook-post lagt ut etter Vemork-besøket 21. mai.

– Vi var alle imponert over kunnskapen hennes kongelige høyhet, prinsessen, viste om tungtvannsaksjonene, aksjoner som helt ut var britiske, men gjennomført av nordmenn, påpeker Lykke.

I samtalen med prinsesse Anne kunne Lykke også fortelle om sitt vennskap med Jens Anton Poulsson, som var nestkommanderende under operasjon Gunnerside. Poulsson hadde også en lengre militær karriere etter krigen og han ble senere jaktkamerat med kong Harald, forteller Lykke. Han tok også opp Norges største bidrag under 2. verdenskrig, handelsflåtens bidrag. Det gikk konvoier mellom USA og Storbritannia, og Storbritannia fikk på denne måten viktige forsyninger under krevende krigsår. Også dette var et tema prinsessen hadde stor kunnskap om, ifølge Lykke.

Av Trond Lepperød, Oslo (Maana forlag)

Kilder: Per Lykke, Atrå. The Anglo-Norwegian Resistance Commemoration Project (nettside), The Royal Family på X/Twitter, Det norske kongehus (nettartikkel 8.05.), Rjukan Arbeiderblad (nyhetsreportasje 21.05.), The Telegraph (nyhetsartikkel 26.05.), Norsk Industriarbeidermuseum (nettartikkel 21.05), Store norske leksikon om Per Tangen Lykke.