Operasjon Freshman: Et minnesmerke over to australske piloter
«I dag var vi oppe ved minnesmerket over de to flygerne som ble drept da glideflyet styrtet på Benkjafjellet/Hovlandsheia som følge av nedising», forteller Roar Løken 1. påskedag og deler bilder fra en litt annerledes påsketur.
Norman Davies og Herbert Fraser står det på minneplaketten ved Helleland i Eigersund kommune i Sør-Rogaland.
Norman Arthur Davies var født i Melbourne, mens Herbert John Fraser var født i Bendigo, en by 13 mil nord for Melbourne. Begge tjenestegjorde i Royal Australian Air Force, og begge var 28 år da de døde, kan vi lese på nettsidene til australske Airborne Assault Museum.
De to satt i et Horsa HS114 glidefly som ble slept av et Halifax W7801 'B' Baker bombefly. To slike Halifax-fly med glidere på slep tok av fra RAF Airfield Skitten, nær Wick i Skottland, tidlig på kvelden 19. november 1942. Om bord i glideflyene var det frivillige fra Royal Engineers knyttet til 1. British Airborne Division. De skulle angripe tungtvannsproduksjonen på Vemork, et høyt prioritert mål for de allierte. Operasjonsordren hadde fått klarsignal fra høyeste hold, av britenes statsminister Winston Churchill. Glideflymetoden var dristig – og hittil uprøvd. Operasjon Freshman var navnet på aksjonen. Den endte fatalt. Til sammen omkom 41 soldater og besetningsmedlemmer. Tragedien var friskt i minnet da en gruppe norske spesialsoldater fikk oppdraget med en ny tungtvannsaksjon året etter, Operasjon Gunnerside.
Trekkflyet som trakk glideflyet med Davies og Fraser styrtet noen kilometer unna glideflyet, ved Hæstadfjellet, og alle om bord ble drept. Det andre glideflyet styrtet også i Rogaland.
Glideflyene som ble trukket over Nordsjøen 19. november 1942 skulle lande på Skolandsmyrene, langs det som nå er fylkesvei 37, cirka 5 kilometer vest for Møsvannsdammen i Rauland. Derfra skulle gruppen med spesialsoldater ta seg fram til Vemork og hydrogenfabrikken og sprenge de viktigste delene av tungtvannsapparaturen. Det gjaldt også elektrolyseanlegget på hydrogenfabrikken og – dersom tiden tillot det, maskinene i Vemork kraftstasjon. Slik gikk det ikke.
Glideflyene nådde aldri fram til Skolandsmyrene. Værforholdene fikk uhyggelige følger, og mottaksgruppa Grouse med Jens-Anton Poulsson i spissen ventet forgjeves på landingsplassen. Hva som skjedde er i detalj omtalt i kapittel 5 i Roar Løkens bok «Milorgs D16».
Det første flyparet mistet høyde på grunn av is som dannet seg på både flyene og slepetauet. Slepetauet røyk og glideflyet styrtet ved Fyljesdal, nord for Lysefjorden i Rogaland. Ti ble drept ved landingen. Fire soldater, som var hardt skadd, ble kjørt til Stavanger sykehus og deretter til det tyske hovedkvarteret i byen for avhør. De ble drept og likene senket i sjøen nær Kvitsøy. De fem som kom uskadd fra ulykken, ble sendt til Grini og Gestapo-hovedkvarteret i Oslo. Der ble de utsatt for en rekke forhør. Natten til 18. januar 1943 ble de hentet fra Grini. Med bind for øynene ble de ført til Trandum, hvor de ble skutt. Trekkflyet klarte å komme seg tilbake til flyplassen i Skottland.
Det andre trekkflyet og glideflyet styrtet som nevnt henholdsvis på Hæstadfjellet og Benkjafjellet. Dette er stedet Roar Løken besøkte søndag. Besetningen på sju i trekkflyet ble drept da flyet gikk inn i fjellsiden. Tre av soldatene i glideflyet ble drept ved krasjlandingen. To av de fjorten overlevende gikk ned til Helleland og kom fram til lensmannsgården. De forsto at de umulig kunne klare å ta seg over til Sverige eller Storbritannia på egen hånd. Noen av dem trengte dessuten til legehjelp. De bestemte seg derfor for å overgi seg. Siden de var militært personell, regnet de med tysk krigsfangenskap i samsvar med Genèvekonvensjonen av 1929. De overlevende ble fraktet til Slettebøleiren ved Egersund tidlig på formiddagen 20. november. Samme dag ble de skutt ved den såkalte Burmaveien nær Slettebøleiren og deretter begravd i en umerket grav i sanden nær Ogna. Gestapo ignorerte hva Genèvekonvensjonen sa om behandling av krigsfanger. I stedet rettet de seg etter Hitlers Kommando-Befehl av 18. oktober 1942. Hitler hadde gitt ordre om at allierte kommandosoldater som kom i kontakt med tyske styrker i Europa eller Afrika skulle henrettes øyeblikkelig, selv om de bar uniform. Etter krigen ble likene tatt opp og begravd på Eiganes kirkegård i Stavanger. Besetningen fra trekkflyet som styrtet er gravlagt ved Helleland kirke.
Trond Lepperød,
Oslo, 1. april 2024
 |
| Avkjøring til krigsminnesmerket fra Sirdalsveien. (Google Maps) |
Norman Davies og Herbert Fraser står det på minneplaketten ved Helleland i Eigersund kommune i Sør-Rogaland.
Norman Arthur Davies var født i Melbourne, mens Herbert John Fraser var født i Bendigo, en by 13 mil nord for Melbourne. Begge tjenestegjorde i Royal Australian Air Force, og begge var 28 år da de døde, kan vi lese på nettsidene til australske Airborne Assault Museum.
 |
| Krigsminnesmerket ved Helleland etter Norman Davies og Herbert Fraser. (Foto: Roar Løken) |
De to satt i et Horsa HS114 glidefly som ble slept av et Halifax W7801 'B' Baker bombefly. To slike Halifax-fly med glidere på slep tok av fra RAF Airfield Skitten, nær Wick i Skottland, tidlig på kvelden 19. november 1942. Om bord i glideflyene var det frivillige fra Royal Engineers knyttet til 1. British Airborne Division. De skulle angripe tungtvannsproduksjonen på Vemork, et høyt prioritert mål for de allierte. Operasjonsordren hadde fått klarsignal fra høyeste hold, av britenes statsminister Winston Churchill. Glideflymetoden var dristig – og hittil uprøvd. Operasjon Freshman var navnet på aksjonen. Den endte fatalt. Til sammen omkom 41 soldater og besetningsmedlemmer. Tragedien var friskt i minnet da en gruppe norske spesialsoldater fikk oppdraget med en ny tungtvannsaksjon året etter, Operasjon Gunnerside.
Trekkflyet som trakk glideflyet med Davies og Fraser styrtet noen kilometer unna glideflyet, ved Hæstadfjellet, og alle om bord ble drept. Det andre glideflyet styrtet også i Rogaland.
Glideflyene som ble trukket over Nordsjøen 19. november 1942 skulle lande på Skolandsmyrene, langs det som nå er fylkesvei 37, cirka 5 kilometer vest for Møsvannsdammen i Rauland. Derfra skulle gruppen med spesialsoldater ta seg fram til Vemork og hydrogenfabrikken og sprenge de viktigste delene av tungtvannsapparaturen. Det gjaldt også elektrolyseanlegget på hydrogenfabrikken og – dersom tiden tillot det, maskinene i Vemork kraftstasjon. Slik gikk det ikke.
Glideflyene nådde aldri fram til Skolandsmyrene. Værforholdene fikk uhyggelige følger, og mottaksgruppa Grouse med Jens-Anton Poulsson i spissen ventet forgjeves på landingsplassen. Hva som skjedde er i detalj omtalt i kapittel 5 i Roar Løkens bok «Milorgs D16».
Det første flyparet mistet høyde på grunn av is som dannet seg på både flyene og slepetauet. Slepetauet røyk og glideflyet styrtet ved Fyljesdal, nord for Lysefjorden i Rogaland. Ti ble drept ved landingen. Fire soldater, som var hardt skadd, ble kjørt til Stavanger sykehus og deretter til det tyske hovedkvarteret i byen for avhør. De ble drept og likene senket i sjøen nær Kvitsøy. De fem som kom uskadd fra ulykken, ble sendt til Grini og Gestapo-hovedkvarteret i Oslo. Der ble de utsatt for en rekke forhør. Natten til 18. januar 1943 ble de hentet fra Grini. Med bind for øynene ble de ført til Trandum, hvor de ble skutt. Trekkflyet klarte å komme seg tilbake til flyplassen i Skottland.
 |
| Besetningen fra trekkflyet som styrtet ved Hæstadfjellet er gravlagt ved Helleland kirke. (Foto: Roar Løken) |
Det andre trekkflyet og glideflyet styrtet som nevnt henholdsvis på Hæstadfjellet og Benkjafjellet. Dette er stedet Roar Løken besøkte søndag. Besetningen på sju i trekkflyet ble drept da flyet gikk inn i fjellsiden. Tre av soldatene i glideflyet ble drept ved krasjlandingen. To av de fjorten overlevende gikk ned til Helleland og kom fram til lensmannsgården. De forsto at de umulig kunne klare å ta seg over til Sverige eller Storbritannia på egen hånd. Noen av dem trengte dessuten til legehjelp. De bestemte seg derfor for å overgi seg. Siden de var militært personell, regnet de med tysk krigsfangenskap i samsvar med Genèvekonvensjonen av 1929. De overlevende ble fraktet til Slettebøleiren ved Egersund tidlig på formiddagen 20. november. Samme dag ble de skutt ved den såkalte Burmaveien nær Slettebøleiren og deretter begravd i en umerket grav i sanden nær Ogna. Gestapo ignorerte hva Genèvekonvensjonen sa om behandling av krigsfanger. I stedet rettet de seg etter Hitlers Kommando-Befehl av 18. oktober 1942. Hitler hadde gitt ordre om at allierte kommandosoldater som kom i kontakt med tyske styrker i Europa eller Afrika skulle henrettes øyeblikkelig, selv om de bar uniform. Etter krigen ble likene tatt opp og begravd på Eiganes kirkegård i Stavanger. Besetningen fra trekkflyet som styrtet er gravlagt ved Helleland kirke.
Trond Lepperød,
Oslo, 1. april 2024
Kilder
- Roar Løken (2020): Milorgs D16 – militær motstand, sabotasje og antisabotasje i Øvre Telemark, Kongsberg og Numedal 1940-1945 (Maana forlag)
- Airborne Assault ParaData om Norman Davies: Norman A Davies | ParaData
- Airborne Assault ParaData om Herbert Fraser: Pilot Officer Herbert J Fraser
- Australian War Memorial Operation Freshman | Australian War Memorial
- Hovlandsheia turguide: Minnesmerke etter Operasjon Freshman – Fjell-Vandring AS
- Facebook-post og korrespondanse med Roar Løken 31. mars 2024.
Kommentarer
Legg inn en kommentar