Historien om den store krana på Vestsida
 |
| Elektriker Knut Valle under arbeidet med monteringen av den store utrustningskrana i 1953. (Bilde hentet fra boka Diagara – Porsgrunnsbåtene og verkstedet på Vestsida. |
I den forbindelse har vi gravd litt i historien om kranene og Porsgrunns mekaniske verksted.
Bildet over viser elektriker Knut Valle i toppen på utrustningskrana vest for tørrdokka i 1953. Da var arbeidet med montering av denne hammerkrana i full gang. Verkstedfolka måtte være årvåkne den gangen, fortalte Valle da vi intervjuet ham i forbindelse med boka om Porsgrunns verksted. Det hendte nemlig at porselensisolatorer, store som snøballer, ramla ned fra kranarmen. Da var det elektrikerens jobb å klatre opp og sette nye på plass, fortalte han.
Boka: Diagara – Porsgrunnsbåtene og verkstedet på Vestsida
Knut Valle var født i 1929. Han begynte som visergutt på lageret på Porsgrunds. mek. Verksted i 1944, ble deretter læregutt i elektrikerverkstedet og reiste siden i 20 år som inspektør for styremaskinavdelingen. Fra 1966 var han elektrikerforman. Han gikk av med pensjon i 1966, men fortsatte å ta jobber på verkstedet også etter den tid.
Monteringen av den 6 tonns store krana var ferdig høsten 1953. I et intervju med Porsgrunns Dagblad (7. august 1953) fortalte ingeniør Johan Reim om dette og om byggedokka som verkstedet hadde under anlegg. Første etappe av dokka var da utsprengt, men dokka ville ikke bli ferdig før neste år, uttalte Reim. Han fortalte at faren, verkseier Chr. J. Reim, regnet med å bygge neste nybygg på 3500 dwt. i dokka.
Fraktmarkedet var dårlig i 1953.
- Det er Lakefarten som har reddet våre skip fra opplag, uttalte Johan Reim til lokalavisa.
- Fraktmarkedet for småskip er rent ut elendig, bare Lakefarten har vært en smule bedre og hadde det ikke vært for denne farten hadde våre båter nok også måttet gå i opplag.
Den gamle industritomta skal nå bygges ut med cirka 250 boliger med høyder fra to til åtte etasjer. Porsgrunns mekaniske verksted, byens eldste industribedrift, holdt til her, og her var det uavbrutt skipsbygging fra 1873 til 1971, etterfulgt av søyleføtter og pongtonger til borerigger. Skipsreparasjoner og rederidrift var også en del av virksomheten. I 150 år var det industrivirksomhet her, lenge med Reim-familien ved roret. «Charente», «Dixie», «Diala», «Divina», «Dione» og «Diagara» er bare noen av båtene som har gått ut i Porsgrunnselva – fra bedding og byggedokk. Porsgrunn-båten, skreddersydd for trampfart på The Great Lakes, var i en periode bedriftens varemerke.
Bak boligsatsingen står GI Eiendom AS og datterselskapet Vestre Brygge Eiendom, som skal utvikle området med hovedvekt på boliger, men også «med innslag av handel, kultur og service». Børve Borchsenius Arkitekter AS er arkitektfirmaet som har utarbeidet planene.
Noe av industrihistorien skal bevares, blant annet byggedokka, noen bygg og mindre kraner, men da utbygger engasjerte Bærum-firmaet Kulturminneconsult AS ved Liv Marit Rui for å vurdere områdets verneverdi var det lite begeistring å spore for det som ble omtalt som «rester etter bygg og anlegg». Det til tross for at området inngår i Riksantikvarens database for historiske byområder og har kulturminner av nasjonal interesse. Konklusjonen fra Kulturminneconsult AS var at de fysiske kulturminnene nok kunne bidra til «å skape interesse for historien», men «de makter ikke å formidle hvordan produksjonen foregikk».
Kampen for bevaring av klokkekrana synes imidlertid ikke å være helt over. Marius Tufte, som har engasjert seg for bevaring av byens maritime historie og som våren 2021 opprettet en Facebook-gruppe for krana, har ikke helt gitt opp håpet og skriver:
– Det må nok et mirakel til for å redde Bykrana, men for å endre litt på et kjent uttrykk: "Det er ikke over før den store krana faller."
Knut Valle var født i 1929. Han begynte som visergutt på lageret på Porsgrunds. mek. Verksted i 1944, ble deretter læregutt i elektrikerverkstedet og reiste siden i 20 år som inspektør for styremaskinavdelingen. Fra 1966 var han elektrikerforman. Han gikk av med pensjon i 1966, men fortsatte å ta jobber på verkstedet også etter den tid.
Monteringen av den 6 tonns store krana var ferdig høsten 1953. I et intervju med Porsgrunns Dagblad (7. august 1953) fortalte ingeniør Johan Reim om dette og om byggedokka som verkstedet hadde under anlegg. Første etappe av dokka var da utsprengt, men dokka ville ikke bli ferdig før neste år, uttalte Reim. Han fortalte at faren, verkseier Chr. J. Reim, regnet med å bygge neste nybygg på 3500 dwt. i dokka.
Fraktmarkedet var dårlig i 1953.
- Det er Lakefarten som har reddet våre skip fra opplag, uttalte Johan Reim til lokalavisa.
- Fraktmarkedet for småskip er rent ut elendig, bare Lakefarten har vært en smule bedre og hadde det ikke vært for denne farten hadde våre båter nok også måttet gå i opplag.
På dette tidspunktet lå en av Reims båter, dampskipet Disa, i opplag. DS Dixie lå ved verkstedet for å få installert motor og hadde ligget der lenge.
Det første skipet bygget i den nye dokka ble MS Dione, levert i 1956. Et avisoppslag fra Porsgrunns Dagblad i januar 1956 omtaler den nye Lake-båten:
Det første skipet bygget i den nye dokka ble MS Dione, levert i 1956. Et avisoppslag fra Porsgrunns Dagblad i januar 1956 omtaler den nye Lake-båten:
«Fra Porsgrunnsbrua kan man se bru på et skip stikke opp av jorda inne på Porsgrund mek. værsksteds område. Det er den nye Porsgrunn-båten som tar form i verkstedets byggedokk. Skipet er bemerkelsesverdig av flere grunner. Det er sannsynligvis den største Lakebåt som er bygd. Dernest er det verkstedets største skip hittil og det er det første skipet i den nye byggedokken», het det i artikkelen.
MS Dione, byggenummer 120, var overlegen andre Lake-båter med sin lasteevne på 4160 tonn dødvekt. Lengden var 258 fot. I 1956 hadde Johan Reim overtatt som verkstedets sjef etter faren. Dione ble forlenget til 303 fot i 1963 og da med lasteevne på 5460 tdw. Skipet ble solgt til utlandet i 1972 og gikk ned utenfor Colombia i 1979, da med navnet Doxa.
Trond Lepperød, 2. april 2023
Kilder er boka 'Diagara – Porsgrunnsbåtene og verkstedet på Vestsida' av Trond Lepperød, Roger Hardy (foto) og Einar Hødnebø (foto), utgitt i 2006 og arkivmateriale etter arbeidet med boka. Har du spørsmål eller tilleggsinformasjon, kontakt meg på e-post post@maanaforlag.no.
MS Dione, byggenummer 120, var overlegen andre Lake-båter med sin lasteevne på 4160 tonn dødvekt. Lengden var 258 fot. I 1956 hadde Johan Reim overtatt som verkstedets sjef etter faren. Dione ble forlenget til 303 fot i 1963 og da med lasteevne på 5460 tdw. Skipet ble solgt til utlandet i 1972 og gikk ned utenfor Colombia i 1979, da med navnet Doxa.
Trond Lepperød, 2. april 2023
Kilder er boka 'Diagara – Porsgrunnsbåtene og verkstedet på Vestsida' av Trond Lepperød, Roger Hardy (foto) og Einar Hødnebø (foto), utgitt i 2006 og arkivmateriale etter arbeidet med boka. Har du spørsmål eller tilleggsinformasjon, kontakt meg på e-post post@maanaforlag.no.
 |
| Boka om skipsbygging på Vestsida. |
Striden om den store krana – dette har skjedd
Sommeren 2022 sa Porsgrunn bystyre ja til en ny reguleringsplan for den gamle industritomta til Porsgrunns mekaniske verksted. Flertallet sa samtidig ja til at den store utrustningskrana, klokkekrana, kan rives (krana hadde en godt synlig urskive før). Et mindretall på 15 representanter, en allianse der blant andre Rødt og Frp inngikk, stemte for bevaring. Med vedtaket sa kommunen nei til de som så utrustningskrana som et kjært og bevaringsverdig landemerke og et sterkt symbol på Porsgrunns stolte historie med sjøfart og skipsbygging. I bystyrets møte ble det hevdet at politikerne sto overfor et ultimatum. Ifølge ordfører Robin Kåss (Ap) var budskapet at utbygger ville skrinlegge alle planer om de fikk et pålegg om å bevare denne krana. (TA, 16.06.2022) Et rapport fra Norsk Kranpartner som bystyret fikk se viste noen av utfordringene med å sikre og vedlikeholde en slik kran.Den gamle industritomta skal nå bygges ut med cirka 250 boliger med høyder fra to til åtte etasjer. Porsgrunns mekaniske verksted, byens eldste industribedrift, holdt til her, og her var det uavbrutt skipsbygging fra 1873 til 1971, etterfulgt av søyleføtter og pongtonger til borerigger. Skipsreparasjoner og rederidrift var også en del av virksomheten. I 150 år var det industrivirksomhet her, lenge med Reim-familien ved roret. «Charente», «Dixie», «Diala», «Divina», «Dione» og «Diagara» er bare noen av båtene som har gått ut i Porsgrunnselva – fra bedding og byggedokk. Porsgrunn-båten, skreddersydd for trampfart på The Great Lakes, var i en periode bedriftens varemerke.
Bak boligsatsingen står GI Eiendom AS og datterselskapet Vestre Brygge Eiendom, som skal utvikle området med hovedvekt på boliger, men også «med innslag av handel, kultur og service». Børve Borchsenius Arkitekter AS er arkitektfirmaet som har utarbeidet planene.
Noe av industrihistorien skal bevares, blant annet byggedokka, noen bygg og mindre kraner, men da utbygger engasjerte Bærum-firmaet Kulturminneconsult AS ved Liv Marit Rui for å vurdere områdets verneverdi var det lite begeistring å spore for det som ble omtalt som «rester etter bygg og anlegg». Det til tross for at området inngår i Riksantikvarens database for historiske byområder og har kulturminner av nasjonal interesse. Konklusjonen fra Kulturminneconsult AS var at de fysiske kulturminnene nok kunne bidra til «å skape interesse for historien», men «de makter ikke å formidle hvordan produksjonen foregikk».
Kampen for bevaring av klokkekrana synes imidlertid ikke å være helt over. Marius Tufte, som har engasjert seg for bevaring av byens maritime historie og som våren 2021 opprettet en Facebook-gruppe for krana, har ikke helt gitt opp håpet og skriver:
– Det må nok et mirakel til for å redde Bykrana, men for å endre litt på et kjent uttrykk: "Det er ikke over før den store krana faller."
 |
| Fiskebåtene Segla og Lise-Beate ved kai under hammerkrana på Porsgrunns mekaniske verksted. Båtene ble levert i 2002. Bilde hentet fra boka om Porsgrunns mek. verksted. Foto: Trond Lepperød |
Kommentarer
Legg inn en kommentar