Våpen fra utlandet da og nå - slik ble den norske motstandsbevegelsen rustet til tennene

I nyhetsbildet leser vi om ukrainerne som fortsetter sitt forsvar av sitt hjemland mot russernes aggresjon og er helt avhengige av våpenforsyninger fra utlandet. For 80 år siden var Norge okkupert på andre året og illegale styrker var i full gang med å bygge opp våpenlagre på norsk jord med tanke sabotasjeaksjoner og etterhvert frigjøring av landet. Også de var avhengig av våpen fra utlandet.

De mange flydroppene og våpenleveransene fra England og apparatet som var i gang for å ta dette imot er godt beskrevet i Roar Løkens bok "Milorgs D16”. Boka er på 396 sider og gir en grundig gjennomgang av det militære motstandsarbeidet i og omkring Rjukan, Kongsberg og Notodden - fra aprildagene i 1940 og fram til frigjøringen i 1945.

Maana forlag: Her får du kjøpt Roar Løkens bok, Milorgs D16

Milorgs D16, boka om den militære motstandskampen i Øvre Telemark, Kongsberg og Numedal i årene 1940 og 1945 er skrevet av historiker Roar Løken og gitt ut på Maana forlag.

Tidlig i okkupasjonen møtte motstandsfolkene en god del skepsis. Hvordan bygge opp en militær organisasjon som skulle kjempe mot mektige Wehrmacht, som på det tidspunktet så ut til å seire på alle fronter? Olav Skogen og andre motstandsfolk, som tidlig tok initiativ, forsto at det ville ta tid og at de var avhengig av å få våpen fra utlandet.

Det apparatet som etterhvert kom på plass for å bygge opp og ruste motstandsbevegelsen på norsk jord var omfattende, og Løken skildrer hvordan det kunne arte seg i de berørte byene og grendene i Milorg-distriktet.

Vinteren 1944/45 bodde for eksempel Tor Bø hos familien Bergland på Krokane i Skafså. Han holdt på med organisering av motstandsgrupper i Skafså og på Åmdals Verk. De to tvillingbrødrene Halfdan og Trygve Bergland hadde begge befalsutdanning og var med i motstandsarbeidet. De to fjorten år gamle tvillingsøstrene deres, Bjørg og Else Bergland, ble også trukket med. Når de andre ikke hadde anledning, ble de to jentene satt til å lytte på radio. Det var særmeldinga «Røya falt i bekken» de skulle høre etter. Når den kom, var det varsel om flyslipp i Gausbuområdet. Da kunne det komme våpen og ammunisjon, men også mat og drikkevarer. 

I Kongsberg-området hadde Buskerudavsnittet (A.16.1) et godt utgangspunkt med våpenindustri og  en befolkning med stor interesse for både jakt og skyting før krigen. Mange gode skyttere var blitt rekruttert til militært motstandsarbeid. Avsnittet ble etter hvert også godt forsynt med våpen. I løpet av Sunshine-perioden i krigens sluttfase mottok de 21 flyslipp. Dagene 19. til 24. april ble spesielt travle for slippgjengene. Da kom det hele åtte flylaster.

Notodden-avsnittet (A.16.3) ble etter hvert også godt forsynt med våpen. I tiden det første slippet på droppeplassen Kapteinen 30. september 1944 og til det siste droppet ved Fyribøvann 20. april året etter, tok slippgjengene i avsnittet i mot til sammen 16 flylaster, skriver Løken i sin bok.

Forsyningen gikk ikke uten tap og tilbakeslag, men nådde et imponerende omfang mot slutten av okkupasjonsårene. Ved juletider 1944 ble det for eksempel etablert en fast Eureka-peilestasjon på fjelltoppen Vindolen (916 moh.) vest for Tinnoset. Stasjonen sendte ut retningsbestemte signaler til Rebecca-mottakeren i de allierte flyene som droppet våpen og utstyr til motstandsbevegelsen. For det meste var det brødrene Per og Kjell Gundersen og i tillegg Ingar Halvorsen og Jon Mork som sørget for å holde den viktige stasjonen i drift, skriver Løken. De byttet på å holde vakt og lå i et tomannstelt oppe ved toppen. For sikkerhets skyld var det gjort klar en sprengladning i Eurekaen, slik at de kunne sprenge den i lufta dersom tyskerne kom.

 På selve droppstedet satte slippgjengen opp en lysende L på bakken ved hjelp av bokser med flis og brennbar væske, slik at flymannskapet kunne navigere seg fram.

 En tilsvarende Eureka-peilestasjon ble satt opp på Griseryggen sørvest for Gvarv. Det var Milorg-troppen i Nes som fikk oppdraget mot slutten av 1944. Den skulle ha en rekkevidde på 150 kilometer. Antenna var plassert i den største furua i området og senderen i et telt. Dersom særmeldinga «Fotballspilleren spiller gitar» kom på radioen fra London skulle senderen bemannes.

TL, 9. mai 2022