Skipsbygging i Porsgrunn: En jomfrutur i mørket i 1971

april 25, 2021

Skipsbygging i Porsgrunn: En jomfrutur i mørket i 1971

M/S Diagara ved kai i Porsgrunn i 1971. (Foto: Einar Hødnebø).

Det er ettersommer i Porsgrunn. Året er 1971. I byggedokka ved Porsgrunds mek. Værksted har en ny lastebåt reist seg, en båt på 12.728 tonn dødvekt. Den er 140 meter lang og noe over 17 meter bred. Sjøsettingen skjedde med nattstemning i shippingbransjen som bakteppe. Nå, torsdag 12. august, er det klart for en prøvetur ned elva. Det gjelder å få det unnagjort før fredag den 13, men jomfruturen fortsetter til stjernehimmelen ligger over Langesundsfjorden.

Porsgrunns Dagblad, 13. august 1971.

- Vi passerte i elven i dag to båter i opplag, sier skipsrederen, Johan Reim, til lokalavisa, Porsgrunns Dagblad. - Og de er ikke alene om å ligge i opplag - det er en situasjon som vi må se i øynene. Stadig flere søker bøyene, og det er ingen tilfeldighet at «Diagara» begynner sin løpebane i mørket, sier han.

Lastebåten, som ruvet godt i Porsgrunnselva, var bygg nummer 128 fra verkstedet, men det ble den siste med Reim-familien som eier av verkstedet.

M/S «Diagara» på et bilde hentet fra rederiets arkiv.

Det er denne jomfruturen som innleder dokumentarboka «Diagara - Porsgrunnsbåtene og verkstedet på Vestsida», og det er også historien om «Diagara» som avslutter boka, nemlig et sjørøverangrep utenfor kysten av Thailand og Kambodsja, der mannskapet ble tvunget til å hoppe i sjøen.

Maana forlag ga ut «Diagara - Porsgrunnsbåtene og verkstedet på Vestsida» med støtte fra blant andre Grenland Offshore, Porsgrunn kommune og Legat for studier av industriarbeiderkultur ved Norsk Industriarbeidermuseum.

Jeg var journalist i Varden da arbeidet med boka begynte. Det som fikk snøballen til å rulle var en samtale med Tom A. Dewey på verkstedtomta en grå februardag i 2001. Det spøkte for verkstedet da, og Deweys historier om den tradisjonsrike industribedriften tente min interesse for å grave dypere. Dewey hadde begynt sin karriere der som platearbeider. Senere var han klubbleder og etterhvert ble han medeier og administrerende direktør. Han kjente verkstedmiljøet ut og inn, åpnet dørene og satte meg i forbindelse med veteranene. «Det har skjedd mye der på disse årene, og vi hadde våre opp- og nedturer», sier Dewey på telefonen - vel 20 år etter vårt første møte. Og jomfruturen i 1971 fikk han med seg. Vanligvis var det fest i lasterommet når Reim satte nye båter på vannet, men ikke den gangen, husker han.

Mitt møte med Tom A. Dewey i 2001 ble starten på bokprosjektet (Foto: Trond Lepperød.

Boka handler om menneskene og miljøet på det som var byens eldste industribedrift. Det er en beretning om larmende klinkehammere og lysende sveiseflammer, om nybygg som vokste på beddingen og i flytedokka og gled ut i Porsgrunnselva. Det var dampbåter og motorbåter, hvalbåter som «Eik», «Ronashill», «Dominion I» og «Dominion II», lastebåter som «Quetiniqua», «Frank» og «Frisco», passasjerbåter som «Huk I» og «Charente» og selvsagt båttypen som gjorde verkstedet kjent, Porsgrunnsbåten. Dette var lastebåter velegnet for trelast og bulklaster med malm, kull og korn. De ble mye benyttet i fart på The Great Lakes i Nord-Amerika, og de kom på rekke og rad fra Porsgrunn; først «Ørnefjell» i 1929. «Diala», «Vardefjell», «Glitrefjell» var andre.

Trond Lepperød, Oslo, 28. april 2021

Boka kom i 2006 og er på 124 sider, innbundet. Den er skrevet av journalist Trond Lepperød og er laget i samarbeid med fotografene Roger Hardy og Einar Hødnebø. Den bygger på en rekke intervjuer med de som hadde verkstedet som sin arbeidsplass og inneholder foto og illustrasjoner, skipstegninger og en kronologisk byggeoversikt, fra fiskebåten D/F «Alpha» i 1873 til fiskebåten «Lise-Beate» i 2002.

Maana forlag har ryddet i boden, og der dukket det opp flere eksemplarer av boka. Nå kan du få kjøpt et eksemplar med god rabatt. Klikk her for å gå til Maana forlags nettbutikk.