Gamle sjøhelter i nytt lys – Roar Løken med bok om kolonihistorie
Ikke før har historiker Roar Løken (født og oppvokst på Rjukan, nå bosatt i Egersund) lagt bak seg boksuksessen om motstandskampen i Kongsberg, Numedal, Notodden, Rjukan og Rauland («Milorgs D16» på Maana forlag), så er han ute med ny bok, denne gang om «De dansk-norske tropekoloniene». «Sukker, krydder, slaver og misjon» er undertittelen på boka, som er ute på Solum forlag nå.
Jeg har akkurat begynt å lese Løkens nye bok og gleder meg til fortsettelsen. Den har mye å by på om det dansk-norske bidraget i kolonihandelen i fire verdensdeler og trekker forhenget godt til side for vår delaktighet i slavehandelen.
Det er et lite omtalt faktum at danske og norske skip var med og fraktet nærmere 100.000 slaver over Atlanteren. Dansk-norske skip deltok også i slavehandel i Asia og fraktet slaver derfra til Sør-Afrika.
Navn fra Vestfold og Telemarks historie dukker her opp i sammenhenger som for mange vil være nye, som at sjøhelten Peter Wessel Tordenskiold - han som står på sokkel i Stavern - begynte sin karriere om bord på slaveskipet «Christianus Quintus», som seilte fra Guineakysten i 1777 - med unge Peter om bord som dekksgutt og en last av 447 slaver, hvorav 39 ble syke eller døde underveis og ble kastet over rekka. En tapsprosent på 8,7 var forøvrig rekordlavt på skipene til Det Octroyerede Danske Vestindisk-guinesiske Handelskompagniet.
 |
| Visste du at sjøhelten Tordenskiold også seilte i slavefart? Foto tatt under det historiske spillet om Slaget ved Dynekilen i Stavern i 1993. Bildet er ikke hentet fra den omtalte boka. (Foto: Trond Lepperød, Maana forlag) |
Jeg har akkurat begynt å lese Løkens nye bok og gleder meg til fortsettelsen. Den har mye å by på om det dansk-norske bidraget i kolonihandelen i fire verdensdeler og trekker forhenget godt til side for vår delaktighet i slavehandelen.
Det er et lite omtalt faktum at danske og norske skip var med og fraktet nærmere 100.000 slaver over Atlanteren. Dansk-norske skip deltok også i slavehandel i Asia og fraktet slaver derfra til Sør-Afrika.
 |
| Roar Løkens bok om tropekoloniene er ute på Solum forlag. |
Navn fra Vestfold og Telemarks historie dukker her opp i sammenhenger som for mange vil være nye, som at sjøhelten Peter Wessel Tordenskiold - han som står på sokkel i Stavern - begynte sin karriere om bord på slaveskipet «Christianus Quintus», som seilte fra Guineakysten i 1777 - med unge Peter om bord som dekksgutt og en last av 447 slaver, hvorav 39 ble syke eller døde underveis og ble kastet over rekka. En tapsprosent på 8,7 var forøvrig rekordlavt på skipene til Det Octroyerede Danske Vestindisk-guinesiske Handelskompagniet.
Les også: Se søkbart personregister til Roar Løkens Milorg-bok
Så har vi en viss greve, Ulrik Fredrik Gyldenløve, som ikke minst larviksfolk kjenner godt til. Vi kan jo takke ham og Christian V for byen. Larvik kirke og Herregården var Gyldenløves verk som byggherre. Også hans navn er knyttet til slavehandel. Larvik blei grunnlag i 1671. I 1675 eller 1676 kom Gyldenløves skip «Friderich» til St. Thomas i Karibia som det første dansk-norske slaveskipet.
Et annet navn som dukker opp i boka er Kurt Sivertsen fra Brevik, senere kjent som generaladmiral Cort Adeler. Han hadde gjort seg bemerket under et sjøslag ved Dardanellene der hans skip senket 15 tyrkiske galeier. Sjøhelten fra Brevik og hans eldste sønn Sivert var sentrale når det gjaldt trafikk til handelsstasjonen Trankebar, i dag byen Tharangambadi i den indiske delstaten Tamil Nadu på Indias sørkyst. Trankebar var en dansk-norsk koloni fra 1620 frem til 1845 og en sentral havn for pepperhandelen, leser vi i Løkens bok.
Løken var på reisefot og drev research til denne boka mens han og jeg hadde dialogen om siste finpuss med Milorg-boka. Begge prosjektene har han landet støtt, og nå ser jeg fram til 470 sider med kolonihistorie, en bok som er svært så tidsaktuell 401 år etter at de første afrikanske slavene ble brakt til den engelske kolonien Virginia i Nord-Amerika. I USA - med sine grunnlovsfestede idealer om frihet og likhet - har diskusjonen om historieskrivingen og erkjennelsen av fortidens lange skygger vært et hett tema, hett nok til å skape bølger også over Atlanterhavet. Løkens bok fører neppe til riving av statuer, men viser at kongeriket Danmark-Norge og dets embetsmenn og handelsmenn også tok seg godt til rette her i verden.
Så har vi en viss greve, Ulrik Fredrik Gyldenløve, som ikke minst larviksfolk kjenner godt til. Vi kan jo takke ham og Christian V for byen. Larvik kirke og Herregården var Gyldenløves verk som byggherre. Også hans navn er knyttet til slavehandel. Larvik blei grunnlag i 1671. I 1675 eller 1676 kom Gyldenløves skip «Friderich» til St. Thomas i Karibia som det første dansk-norske slaveskipet.
Et annet navn som dukker opp i boka er Kurt Sivertsen fra Brevik, senere kjent som generaladmiral Cort Adeler. Han hadde gjort seg bemerket under et sjøslag ved Dardanellene der hans skip senket 15 tyrkiske galeier. Sjøhelten fra Brevik og hans eldste sønn Sivert var sentrale når det gjaldt trafikk til handelsstasjonen Trankebar, i dag byen Tharangambadi i den indiske delstaten Tamil Nadu på Indias sørkyst. Trankebar var en dansk-norsk koloni fra 1620 frem til 1845 og en sentral havn for pepperhandelen, leser vi i Løkens bok.
 |
| Sjøhelten Cort Adeler og hans eldste sønn Sivert var sentrale når det gjaldt trafikk til handelsstasjonen Trankebar, i dag byen Tharangambadi. |
Løken var på reisefot og drev research til denne boka mens han og jeg hadde dialogen om siste finpuss med Milorg-boka. Begge prosjektene har han landet støtt, og nå ser jeg fram til 470 sider med kolonihistorie, en bok som er svært så tidsaktuell 401 år etter at de første afrikanske slavene ble brakt til den engelske kolonien Virginia i Nord-Amerika. I USA - med sine grunnlovsfestede idealer om frihet og likhet - har diskusjonen om historieskrivingen og erkjennelsen av fortidens lange skygger vært et hett tema, hett nok til å skape bølger også over Atlanterhavet. Løkens bok fører neppe til riving av statuer, men viser at kongeriket Danmark-Norge og dets embetsmenn og handelsmenn også tok seg godt til rette her i verden.
Oslo, 21. november 2020
Trond Lepperød
Trond Lepperød
Kommentarer
Legg inn en kommentar