Hvor leder Rjukanbanens nye spor? Einar Gabrielsen forklarer

Einar Gabrielsen foran den nye vognhallen 31. august 2020. (Foto: Trond Lepperød)

«I løpet av 14 dagers tid håper vi de første vognene skal rulle inn her», sier Einar Gabrielsen og vinker oss inn i en stor verkstedhall med kraner i taket og jernbaneskinner på gulvet. Utenfor porten ser vi Rjukan stasjon, og fra stasjonen til hallen er arbeidere i full gang med legging av et sidespor. Pukk, sviller og skinner kommer på plass, og akkurat nå jobbes det med å plassere pensen som skal lede vognene over på sidesporet og mot den nye vognhallen. Vognhallen var tidligere støperihall. Den har stått ubrukt i mange år.

Her kan du kjøpe boka «Reisen med Rjukanbanen - gjennom krig og fred»

I 1991 la Norsk Hydro ned trafikken på Rjukanbanen. Det skjedde samtidig med at de slukket siste rest av sin tradisjonsrike kunstgjødselproduksjon. Rjukanbanen hadde utspilt sin rolle som transportåre for prosessindustrien, men 29 år senere lever Rjukanbanen med tog og ferger videre som museumsjernbane og en del av norsk verdensarv. I sommer har Rjukanbanen kjørt to turer i uka med lokomotiv og vogner. Det er færre turer enn i fjor, men passasjertallet har vært høyere, sier Gabrielsen og beskriver årets sesong med passasjertrafikk som «fantastisk». Mange av de utenlandske turistene har uteblitt, men koronasommeren har gitt stor trafikk av norske turister til Rjukan.

Lydklipp: Einar Gabrielsen om ny vognhall

Rjukanbanen, nå museumsjernbane, ble åpnet i august 1909, elektrifisert i 1911 og nedlagt som Norsk Hydros industrijernbane i 1991.

I 1991 var det også røster som snakket om å ta vare på Rjukanbanen og fergene som et industriminne, men det var ikke lett å se hvordan det skulle skje. Lokalsamfunnet hadde mer enn nok med å komme seg på beina etter at hjørnesteinsbedriften la ned hundrevis av arbeidsplasser og takket for seg. Det var røster den gangen som tok til orde for å rive hele jernbanesporet fra Rjukan til Mæl, og deler av sporene på fabrikkområdet og sidesporet opp til Vemork ble også revet. En julidag i 1991 sto jeg på stasjonen og tok bilde av Hydros siste tog fra Rjukan til en sak for lokalavisa. Stemningen var som i en begravelse. Sola skinte fra en skyfri himmel, men det var usynlige mørke skyer over mange av dem som hadde hatt dette som sin arbeidsplass. Toget markerte slutten for 80 år med kunstgjødselproduksjon på Rjukan. I generasjoner hadde banen og fabrikkene gitt arbeid og utkomme. Nå var det kroken på døra. Et industrieventyr var over. 29 år senere er jeg altså vitne til skinnelegging samme sted. Det hadde jeg ikke gjettet i 1991. Sakte, men sikkert klarte ildsjeler, etterhvert med hjelp både fra kommune, fylke og stat, å ta vare på det som var igjen. I 2015 ble arbeidet kronet med seier da Rjukan-Notodden fikk plass på UNESCOs verdensarvliste. Nå går det penger over statsbudsjettet til bevaringsarbeidet.

Lydklipp: Inne i vognhallen

«Vi har hatt en gjeng som har holdt å male tak og vegger i hallen her, og nå begynner det å bli klart», sier Gabrielsen. Romklangen i hallen gir stemmen hans et ekstra løft.

«Nå legges det skinner, og alt vårt fredete materiell skal inn i den nye vognhallen. Nå får vi samlet det under tak. Det er 16 freda vogner», forklarer han. Dermed har Rjukanbanen både den gamle lokstallen og en ny stor vognhall til rådighet. I bakkant av den nye vognhallen er det også et lokale som er planlagt som et nytt byggvernsenter for verdensarvstedet. Men her mangler det foreløpig bevilgninger. Rjukanbanen konsentrerer seg om den nye vognhallen.

TL, søndag 6. september

Høsten 2020: Legging av nytt sidespor på Rjukan stasjon.