For 105 år siden: 17. mai-slaget på Rjukan

Rjukan i 1914, mens 1. verdenskrig er i gang ute i Europa: Norsk Hydro har året før tatt beslutningen om å bygge nytt kraftverk og nye fabrikker og doble produksjonskapasiteten. Anleggsarbeidet er i full gang. Det graves, sprenges og kjøres vekk masse. Det settes opp forskalinger og det støpes. Det mures og snekres. Et stort antall anleggsarbeidere er i sving, samtidig med at arbeiderne på fabrikkene fra første byggetrinn stempler inn og produserer for fullt.

Maana forlags nettbutikk

Som en reaksjon på en antimilitaristisk bølge i hele arbeiderbevegelsen, har Justisdepartementet våren 1914 innført forbud mot bruk av symbolet det brukne gevær. Sensurvedtaket provoserer, og arbeiderne på Rjukan er blant dem som trosset forbudet og går i 1. mai-tog med det brukne gevær på sin fane.

Ungsosialistene marsjerer i toget med sin fane der teksten lyder «Ned med tronen, alteret og pengevælde». Rjukans borgerstand ber politimesteren ta affære, og i den borgerlige avisen «Rjukan» skriver man om «ungdommelig skraal» og håper at det hele skal gå over av seg selv.

Men 17. mai går 1500 arbeidere i tog med antimilitaristiske merker og faner. Like mange står langs ruten. De blir møtt av høyreorienterte borgere og Forsvarsforeningens medlemmer som bærer merket «Jeg vil verge mitt land».

Det må bli bråk. Basketaket som oppstår fører til to konstabler får så hard medfart at de må slutte i tjenesten. 17 personer blir arrestert. 16 personer blir siktet for å ha deltatt i opptøyene. De fleste av de arresterte er unge ugifte menn i alderen 23 -30 år, hvorav fire svensker og en danske. De fleste er arbeidere ved Hydro, unntatt en som er vognmann på Rjukanbanen og en arbeidsledig. En av de arresterte, Thorbjørn Mørkved fra Romerike er aktiv ungsosialist. Seks år senere emigrerer han til Canada. En annen er Jens Solli, formann for Saaheims Ungsosialistiske forening. Han deltar på LO-kongressen i 1920 og taler der syndikalismens sak: «Vi syndikalister er ogsaa revolutionære, men vi ser revolutionen som noget mer end et statskup, som et rollebytte av personer». I 1914 blir han altså arrestert. Situasjonen på Rjukan er så spent etter det som fikk navnet 17. mai-slaget at politimesteren ber om forsterkninger fra hovedstaden.

Hvordan det går kan du lese om i Joar Tranøys bok «Slusk og syndikalister». Boka er i salg på Norsk industriarbeidermuseum på Vemork, gjennom norske bokhandlere og direkte fra Maana forlag.


Innhold Slusk og syndikalister:

• Forord
• Kapittel 1: Syndikalisme og fagopposisjon
• Kapittel 2: Fødselshjelpere for syndikalismen
• Kapittel 3: Kampen mot reformismen
• Kapittel 4: Fremmedloven og utvisninger
• Kapittel 5: Sluskens kultur
• Kapittel 6: Mer enn bare renhårig slusk
• Kapittel 7: Avslutning
• Noter
• Kilder
• Litteratur

Joar Tranøy (f. 1954) er historiker, kriminolog og psykolog med flere bøker bak seg. Han har blant annet skrevet bøker om psykologien, psykiatrien, barnevern, sosialhistorie og kriminologi. Dette er hans andre bok på Maana forlag. Den første, «Oppvekst i samhold og konflikt» om barndom og ungdom på Rjukan i 1930- og 1940-årene kom i 2007. Boka er gitt ut med støtte fra Det faglitterære fond.


Joar Tranøy:
Slusk og syndikalister
Syndikalistisk opposisjon på Rjukan i anleggstida
15×23 cm, 132 sider
Softcover